Grunnleggerne

August og Marie Krogh (1874–1949) (1874–1943).

  

August og Marie Krogh

Historien om Nordisk Insulinlaboratorium begynte en høstdag i 1922, da August og Marie Krogh ankom med skip til USA. August Krogh var professor ved Københavns Universitet og hadde mottatt Nobelprisen i fysiologi i 1920. Paret hadde blitt invitert til USA av forskere ved Yale University, som hadde bedt August Krogh om å reise rundt i landet og forelese om sin medisinske forskning.

På reisen gjennom USA hørte paret daglig om personer med diabetes som ble behandlet med insulin – et hormon som ble oppdaget i 1921 av de to kanadiske forskerne Banting og Best. Marie Krogh var spesielt interessert i behandlingen. Hun var selv lege, og ble i 1914 også den fjerde danske kvinnen som tok doktorgraden i medisin. Hun var forsker med egen medisinsk praksis, og hadde flere pasienter med type 1-diabetes. Marie Krogh hadde selv type 2-diabetes. Det var Marie som foreslo at ektemannen skulle ta kontakt med University of Toronto, der det første livreddende insulinekstraktet hadde blitt produsert.

Tillatelse til å produsere insulin

Under oppholdet i USA skrev August Krogh til professor Macleod, lederen for instituttet i Toronto der det første insulinekstraktet hadde blitt produsert.

Brevet ble godt mottatt, og etter et møte i Toronto dro paret tilbake til København i desember 1922 med tillatelse til å produsere og selge det livsviktige insulinet i Skandinavia. August Krogh grunnla selskapet Nordisk Insulinlaboratorium i samarbeid med den danske legen Hans Christian Hagedorn, og med økonomisk bistand fra den danske apotekeren August Kongsted.

  

Hans Christian Hagedorn (1888–1971)

  

Hans Christian Hagedorn

Marie Krogh skrev i et brev fra USA til sin kollega i København, Dr. Hans Christian Hagedorn, som sammen med farmasøyten Norman Jensen hadde utviklet en svært presis metode for å måle blodsukker: «Siden jeg tror at du ... vil være interessert i dette preparatet, har jeg overtalt min mann til å skrive til Dr. Macleod i Toronto og spørre ham om det ville være mulig å få tilgang til produksjonsmetoden, noe som ville gjøre det mulig for deg å utføre eksperimenter med preparatet i Danmark.» Hagedorn likte idéen.

Det første insulinet 

Dagen etter at ekteparet Krogh kom tilbake til København, bestemte Krogh og Hagedorn at det var nødvendig med et intensivt forsøksarbeid. De første forsøkene fant sted i Hagedorns villa og på Kroghs institutt, Dyrefysiologisk Laboratorium, og kort tid etterpå – den 21. desember 1922 – lyktes det de to mennene å utvinne en liten mengde insulin fra oksebukspyttkjertler. Krogh og Hagedorn var begeistret. Våren 1923 ble de første pasientene behandlet med insulin produsert av Krogh og Hagedorn.

Hagedorn ga opp legegjerningen for å bli leder av laboratoriet, som fikk navnet Nordisk Insulinlaboratorium. Samtidig begynte de å markedsføre det første skandinaviske insulinproduktet. Selskapet Nordisk Insulinlaboratorium var dermed en realitet, og året 1923 regnes i dag som Novo Nordisks fødselsår.

Æresdoktorat

I løpet av de neste tiårene lå Hagedorn hele tiden i forkant når det gjaldt innovasjon innen diabetes. I 1932 etablerte han sammen med August Krogh det vel ansette Niels Steensens Hospital (Steno Memorial Hospital), et forsknings- og behandlingssenter for personer med diabetes. I 1936 oppdaget han og Norman Jensen protamin, et stoff som kan forlenge effekten av insulin, og oppdagelsen ble hyllet som en sensasjon.

Protamin ble senere føyd til et insulin som bærer Hagedorns navn: Nøytral Protamin Hagedorn, eller NPH-insulin, som ble utviklet ved Nordisk Insulinlaboratorium i 1946. I 1978 ble et forskningssenter ved Steno Memorial Hospital også oppkalt etter ham: Hagedorns forskningslaboratorium.

For å markere 50-årsjubileet for oppdagelsen av insulin, var Hagedorn blant forskerne som skulle motta æresdoktorater ved University of Toronto, der insulinet ble oppdaget i 1921. Hagedorn døde i 1971 – før han fikk mottatt æresbevisningen.

  

August Kongsted (1870-1939).

  

August Kongsted

Apoteker August Kongsted, eier av legemiddelfirmaet Løvens kemiske Fabrik (Leo Pharmaceutical Products), bidro med den finansielle støtten som gjorde det mulig å etablere Nordisk Insulinlaboratorium i 1923.

Han ble kontaktet i desember 1922 av August Krogh og Hans Christian Hagedorn, som trengte penger til å utføre insulinforskning. Kongsted tilbød seg å betale for forskningen og å hjelpe dem med å få i gang produksjonen. Til gjengjeld stilte han som betingelse at deres første insulinprodukt skulle hete Leo – det latinske ordet for løve.

Eksperimentene kom i gang, og i løpet av våren 1923 var Krogh og Hagedorn i stand til å markedsføre Insulin Leo, det første insulinproduktet i Skandinavia. Selskapet ble organisert som en selvstendig institusjon i 1924, da Kongsted sluttet seg til Hagedorn og Krogh som en del av ledelsen.

  

Harald og Thorvald Pedersen (1887-1961) (1887-1966).

  

Harald og Thorvald Pedersen

Da Krogh og Hagedorn begynte å produsere insulin ved Nordisk i 1923, ble de enige om at Harald Pedersen var den rette mannen til å bygge maskinene de trengte til insulinproduksjonen. Harald Pedersen, som opprinnelig var smed og senere ble maskinmester, var et usedvanlig oppfinnertalent. Etter en arbeidsulykke der han mistet et øye, hadde han jobbet for Krogh i flere år som leder av det mekaniske verkstedet ved Dyrefysiologisk laboratorium. Haralds bror, Thorvald Pedersen, var farmasøyt og hadde jobbet i det danske selskapet Dansk Soyakagefabrik da han ble ansatt ved Nordisk høsten 1923 for å analysere de kjemiske prosessene i insulinfremstillingen.

De to brødrene arbeidet imidlertid ikke lenge for Nordisk. Thorvald Pedersen samarbeidet ikke spesielt godt med Hagedorn, og i april 1924 fikk han sparken av Hagedorn. I sympati med broren sa Harald opp sin stilling, selv om han likte å jobbe for Krogh.

 

Brødrene startet for seg selv

De to brødrene bestemte seg for å prøve å fremstille insulin selv. Brødrene var et godt team, og i løpet av våren 1924 lyktes de i å produsere et stabilt, flytende insulinprodukt som de kalte Insulin Novo. Samtidig konstruerte Harald Pedersen en spesiell injeksjonssprøyte – Novosprøyten – som sikret pasientene mer behagelige og riktig doserte insulininnsprøytninger. Brødrene var klare til å sende produktene på markedet, men var usikre på om de kunne klare markedsføringen alene. De henvendte seg derfor til Nordisk for å tilby et samarbeid. Krogh og Hagedorn avviste imidlertid forslaget, og brødrene valgte å klare oppgaven selv.

Brødrene døpte virksomheten Novo Terapeutisk Laboratorium, og 16. februar 1925 sendte de et introduksjonsbrev til danske apotekere, der de meddelte at Insulin Novo og Novosprøyten nå var i salg. Grunnleggelsen av Novo er fastlagt til denne dato.

 

Opdatert: 24. august 2016