Hva er diabetes mellitus type 1?

Diabetes mellitus type 1 (sukkersyke) er en tilstand med vedvarende forhøyet blodsukker som skyldes mangel på det blodsukkersenkende hormonet insulin. Det er en livslang tilstand man kan leve godt med, men det er også en tilstand man kan dø av ved utilfredsstillende behandling.

Type 1-diabetes debuterer som regel akutt, selv om sykdomsutviklingen kan ha tatt lang tid. Pasientene har nedsatt allmenntilstand, er tørste, produserer uvanlig store mengder urin og de taper vekt. Blodsukkeret kan bli så høyt at pasienten blir omtåket eller utvikler koma. Motsatt kan blodsukkeret bli så lavt at det fører til personlighetsendringer og (insulin)sjokk.

Type 1-diabetes kan debutere i alle aldre, men som regel før 40 år. De siste 30 årene er sykdomsforekomsten blitt tredoblet. Det er geografiske forskjeller i hyppigheten av type 1-diabetes. Lavest antall nye tilfeller finner vi i Nord-Norge, høyest på Vestlandet og i Midt-Norge.

Hva forårsaker diabetes mellitus type 1?
Sukker er kroppens drivstoff. Sentralt i reguleringen av sukkeromsetningen står hormonet insulin. Insulin bidrar blant annet til at sukkeret kommer seg inn i cellene. Når det skjer tilføres cellene drivstoff, men samtidig bidrar det til å holde blodsukkeret på et riktig nivå.
Type 1-diabetes er en ren insulinmangelsykdom. Den skyldes at kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. De mister etter hvert evnen til å produsere insulin. Utviklingen skjer gradvis, men symptomdebuten er vanligvis akutt.
Hos mange foreligger en arvelig disposisjon for å få diabetes. Tilstedeværelse av noen vevstyper, bestemte proteiner som sitter på celleoverflaten til kroppens celler, øker risikoen for diabetes. De som har en spesielt ugunstig vevstypekombinasjon har 12% risiko for å utvikle type 1-diabetes i løpet av livet, mot 1% i normalbefolkningen. 4% av den norske befolkningen har denne ugunstige kombinasjonen. Ytre faktorer som synes å spille en rolle for å få diabetes, er infeksjon med tarmvirus (enterovirus) under svangerskapet.

Hvordan diagnostiseres diabetes mellitus type 1? 
Type 1-diabetes debuterer som regel akutt med høyt blodsukker. Det er vanlig med forutgående nedsatt allmenntilstand, økt urinproduksjon, tørste og vekttap.

Akuttfase med høyt blodsukker
I denne fasen preges den syke av hyperventilasjon (puster kraftig og hurtig) og det lukter aceton av pusten. Dette skyldes at blodet blir surere (lav pH) etter hvert som det produseres såkalte ketonlegemer. Ketonlegemer produseres som en følge av lavt insulin. Siden insulin er nødvendig for at sukker skal transporteres inn i kroppens celler, må kroppen forbrenne fett i stedet for sukker. Og et biprodukt av fettforbrenningen er dannelsen av "sure" ketonlegemer.
Ubehandlet vil bevisstheten reduseres, den syke glir etter hvert inn i koma og man oppnår ikke kontakt med vedkommende.

Lab-undersøkelser
Diagnosen diabetes mellitus stilles på grunnlag av målinger av blodsukkeret. Fastende måles blodsukkeret høyere enn 7 mmol/L. Ved høye blodsukkerverdier finner man samtidig store endringer i blodets surhetsgrad. Det påvises også sukker i urinen og langtidsblodsukkeret HbA1c er forhøyet.

Hvordan behandles diabetes mellitus type 1? 
Målet med behandlingen er å sørge for symptomfrihet, høy livskvalitet og normal livslengde. Det er også å forhindre akutte komplikasjoner som alvorlig hypoglykemi (for lavt blodsukker) eller hyperglykemi (for høyt blodsukker). Dessuten bidrar man gjennom behandlingen til å redusere forekomsten av senkomplikasjoner. Sentrale ingredienser i behandlingen av diabetes mellitus er et fornuftig kosthold, mosjon og sprøytebehandling med insulin som pasienten setter selv.

Kosthold
Diabetikere må ha et sunt kosthold. De bør øke inntaket av umettet fett (plantefett, fisk) på bekostning av mettet fett (kjøtt). Inntaket av melk, finere bakevarer, poteter og sukker bør reduseres og erstattes med grovere kornprodukter med høyt innhold av kostfiber. Matvarer der sukker inngår som en vesentlig del av innholdet, bør unngås i den daglige kosten. Grønnsaker kan spises fritt. Kunstige søtningsmidler kan brukes fritt. Forsiktig søtning med vanlig sukker går også greit.

Mosjon
Fysisk aktivitet reduserer blodsukkernivået

Insulinbehandling
Ved oppstart av insulinbehandling vil kroppens egen insulinproduksjon ofte ta seg noe opp igjen. I denne fasen er det nok med små doser tilført insulin og blodsukkerkontrollen er god selv uten nøyaktig diabetisk kosthold. Bedringsfasen kan vare i uker, måneder eller år, og vil avløses av nesten total insulinmangel, noe som vil kreve høye tilførte insulindoser. Målet med insulinbehandlingen er å oppnå passende insulinnivåer gjennom hele døgnet, dvs. høye insulinnivå etter måltidene og lavere nivå mellom måltidene og om natten.

Hvordan er langtidsutsiktene ved diabetes mellitus type 1? 
Dårlig kontroll av diabetes hos barn og ungdom truer normal vekst og utvikling og kan gi senkomplikasjoner. Dårlig kontroll over lengre tid øker risikoen for tidlig utvikling av sykdommer i hjerte (hjerteinfarkt) og blodårer (hjerneslag og sirkulasjonsforstyrrelser i bena. God kontroll minsker risikoen for slike komplikasjoner betydelig og kan gi tilnærmet normale leveutsikter.
Akutte komplikasjoner er for høyt blodsukker (hyperglykemi) og for lavt blodsukker(hypoglykemi). Senkomplikasjoner først og fremst økt risiko for sykdom i hjerte og blodårer.
Det er svært viktig å være klar over at mange med diabetes også kan ha høyt blodtrykk og høyt nivå av fettstoffer i blodet. Røykestopp, behandling av det høye blodtrykket og de høye fettstoffene er like viktig som behandling med insulin.

Oppfølging 
Diabetikere skal kontrolleres regelmessig. Oppfølgingen omfatter egenkontroll og regelmessige kontroller på poliklinikken på sykehuset eller på legekontoret.

Egenkontroll
Alle type 1 diabetikere må kunne måle blodsukkeret sitt selv. Det er fornuftig å føre dagbok over målingene. Vanligvis bør en måle minst en gang i uken fastende og to timer etter måltid. Ved pumpebehandling skal blodsukkeret måles morgen og kveld.

Kontrollen på poliklinikken/legekontoret
Vanligvis bør det foregå hver 3.-4. måned. Rutinekontrollene består av måling av blodtrykk, vekt, HbA1c, fotundersøkelse og diskusjon av forhold som pasienten ønsker å ta opp. Årskontrollen bør fokusere på undersøkelse av blodtrykk, hjerte og lunger, karsystemet (puls i beina), nervefunksjonen i føttene, fettstoffer i blod, nyrefunksjon, urinundersøkelse og EKG. Kontroll hos øyelege bør gjøres årlig etter at man har hatt type 1 diabetes i mer enn 5 år
Kilde: Diabeteshåndboken 3.utg og NSAM